I strålende vær møtte 35 deltakere opp på heiegården Øvre Flottorp i Grindheim for å ta seg en flott tur i skog og fjell. Klokken 11 gikk flokken den snaue kilometeren inn til gruvene og de nedlagte vaskeriet (se artikkelbildet). Det mektige bygget behandlet malmen fra gruvene frem mot frakt med hest til Hægeland og Setesdalsbanen. I dag står kun murene igjen, men mye av materialet lever i dag i ulike bygninger rundt omkring. Det samme gjelder de mange andre byggene som ikke er like synlige på gruvefeltet i dag.
Vel framme ved gruvene holdt Tor Oddleiv Brandsdal et kort foredrag om gruvas historie, og deretter var det mat ute på gruvetippene. Folk fikk vandre fritt i de mektige hallene som ligger igjen etter "Klondike"-tilstandene i området for over 100 år siden. Mange lette også etter molybden, og selv om mye har blitt plukket gjennom årene, var det fremdeles et par eksemplarer som ble vist spørrende til guidene.
Etter litt mat og stein bar turen videre til slåttemarkene ved Gråstad oppe i heia. Dette var den gamle presteveien mellom Bjelland og Åseral tilbake på 1600-tallet, og det er her den vise presten Søren Schive red forbi med hesten da han fortalte de lokale at det lå rikdom i fjellene her. Ikke alle fant rikdommen i denne heia, for på vei til Gråstad ligger det et Brudle. De 16-17 steinene på ei rekke skal etter sagnet være minnet etter et brudefølge som møtte sin ende i en plutselig snøstorm på vei hjem til Eiken fra bryllup i Bjelland kirke.
Vel framme til Gråstad fikk deltakerne se hvordan naturen krever tilbake. Huset og uthuset som en gang stod på stølen er i dag en haug med hjørnesteiner, råtten laft og rustne bølgeblekksplater. Maleriet over viser Gråstad slik den en gang var i 1941, da folk fremdeles slo høyet sitt her. Maleriet er av Ståle Strømme. Det er nevnt ei slåtte her tilbake til 1600-tallet, og dyrkinga her kan ha funnet sted alt på 1500-tallet, så dette er gamle områder.
Her skilte så turgruppa veier. De som ønsket kunne fortsette opp til Ørnemyrfjellet, kommunens høyeste fjell, og de som ønsket å dra hjem og nyte sola uten pusting og pesing fikk gjøre det. Rundt halvparten ble med opp. Turen er bratt flere steder, men når guiden Sverre Flottorps mor klarte turen i fjor i en alder av 86 år, følte mange at de burde klare dette.
Ørnemyrfjellet, eller Heddehei som det også kalles, sitter på 578 moh, men ruta når fort over 550, så om man først kommer opp går turen i vakkert fjellterreng med gode utsikter. På toppen fikk gjengen tatt seg en velfortjent pause med drikke, kjeks og andre godsaker. Pausen kunne holdes ved den nye gapahuken som ble satt opp i fjor høst på toppen av fjellet. Her kan folk ta turen opp og henge opp hengekøyer og overnatte i le for vind. Etter hvert begynte folk å sirkle seg nedover turløypa til Øvre Flottorp igjen, og vi siste kom ned i halv fire-tiden, godt stekt av sola, men med et hode fylt av gode opplevelser.
Takk for turen!
Bildene er tatt av Tor Olav Rydlende (takk for mange fine bilder!)
