Klausuler og private opplysninger
Når det kommer til hva du har rett til å holde tilbake av informasjon kan disse klausulene nevnes:
- Fødsler: Ingen klausul frem til 1929, ellers 100 år fra og med 1930.
- Dødsfall: 80 år om dødsårsak er nevnt, ellers ingen klausul.
- Konfirmasjon: Klausulert etter 1934.
- Vielser: ingen klausul, men det kan være begrenset informasjon. Digitalarkivet bruker 60 års klausul.
Du har derfor rett til å tilbakeholde opplysninger innenfor disse klausulene. Informasjon om bosted følger annen taushetsplikt. Hvem som eier en eiendom er offentlig informasjon, men hvor personen bor er ikke. Likevel kan adresser hentes på de fleste opplysningssider i Norge slik som 1881 og gulesider. Hvem som er ektefelle er taushetsbelagt i folkeregisteret, så dette velger du selv derfor selv om du vil oppgi.
Datatilsynet forklarer her hva som er en personopplysning. Du kan derfor bestemme selv hva du vil opplyse av dette. Innsendt skjema tolker vi som samtykke for bruk i bygdeboka, men du kan lovmessig trekke dette tilbake om du ønsker. Vi informerer om frister for endringer før trykking skjer. Hva bygdeboka er og blir forklares i egen artikkel på nettsiden vår.
Hvordan fylle ut skjema
Artikkelbildet viser hvordan skjemaet ser ut når du får det lastet ned.
Det anbefales å begynne med en familie som har barn. Personen under "navn" blir da enten mor eller far i den familien. I rute tre der vi spør om fødselssted tenker vi ikke på f.eks. Kristiansand sykehus, men heller hvor familien bodde da personen ble født. Adressen under er hvor personen bor nå. Det samme gjelder for ektefellene som for hovedpersonen. Ved skilte ektefeller trenger vi ikke vite hvor den fraskilte ektefellen flyttet til. Når det kommer til barna trenger vi bare fornavn med mindre barnet har valgt å bruke andre eller flere etternavn. Om personen har endret navn kan dette nevnes. I samboerskap kan ofte barnet ta et eller begge etternavnene til foreldrene. Dette trenger vi ikke nødvendigvis å vite, men om barnet har tatt bosted i Audnedal kan dette være nyttig å vite. Eget personskjema kan eventuelt da benyttes. Deretter føres bosted for fødsel og hvor barnet bor i dag, eller hvor de bodde ved evnt. dødsfall. Ektefeller til barn føres på nytt skjema der barnet blir hovedperson. Da trengs ikke barn å føres på med mindre familien har hatt bosted i Audnedal. Under øvrige opplysninger står du fritt til å skrive det du mener kan være av interesse for ei bygdebok. Husk at vi ikke er ute etter å skryte oss selv opp i sky, men ønsker å gi et bilde av bygda. Ting som yrke, hva de har gjort på eiendommen, hvilke verv de har hatt i bygda eller annet vil være av interesse. Informasjon om barna som flyttet ut står du fritt til å nevne noe om. Dødsårsak trenger vi ikke vite. Personskjema trenger ikke benyttes kun på familier, og alle som ønsker å fylle ut kan gjøre det.
